Brage har også lagd kort til en kamerat, og han valgte romfartsmotiver. Synes det ble riktig fint jeg!
lørdag 26. mars 2011
To enkle guttekort
Brage har også lagd kort til en kamerat, og han valgte romfartsmotiver. Synes det ble riktig fint jeg!
torsdag 24. mars 2011
Søtt babykort i rosa
mandag 21. mars 2011
Helg med skidag og kortlaging
I helga var Tom på jobbtur til Norefjell, så jeg var gressenke fra fredag til søndag. Tiden ble fordrevet med filmkveld på fredag, hvor vi så på Bambi og gråt en skvett, skidag med klassen til Brage på lørdag og koselig overnattingsbesøk fra en god venninne fra lørdag til søndag. Været har vært nydelig og det var varmt i sola på Golfbanen på lørdag; deilig påskestemning og grilling av pølser på bål. Nå er jeg veldig klar for at snøen skal smelte og snøklokkene komme opp ved husveggen.
På søndag ble det en sein start på dagen, men Brage og Ylva var ute og lekte i snøhaugene ved huset en god stund før Ylva og jeg hadde en liten kortlagingsøkt. Snuppa gikk amok med stempler, farger og klistremerker, og resultatet ble et bursdagskort til bestevenninna som blir 5 år i april. Hun brukte masse klistremerker som jeg kjøpte på Nille her om dagen, de har mange ålreite ting som egner seg for hobbyglade barn. Selv fikk jeg stemplet opp noen motiver til senere bruk.
torsdag 17. mars 2011
TV-godbiter: Kongsvik ungdomsskole
Jeg er muligens ikke helt objektiv når det gjelder TVNorges nye humorsatsing, tulledokumentaren Kongsvik ungdomsskole. Alle 6 hovedroller spilles nemlig av Lene Kongsvik Johansen, også kjent som andre halvdel av kabaretduoen Asbjørnsen & Joh., damen som sto alene med det suksessrike showet "Lene for president" - og min kjære kusine. I familien vår digger vi selvsagt Lene og har fulgt alt hun har gjort siden hun startet med teater, helt fra barndommens hørespill som vi tok opp på kassett, via rollen som Mrs. Lovett i musikalen Sweeney Todd, til kabaretgruppa Sjel og Showtime og egne soloprosjekter. Det er naturligvis fordi hun er sjeldent talentfull som tekstforfatter, humorist og skuespiller! Hun formidler sterkt gjenkjennelige typer med en unik blanding av skarpt skråblikk og varm menneskekjærlighet.
I Kongsvik ungdomsskole møter vi 3 vidt forskjellige elever pluss 2 lærere og 1 rektor; typer de fleste har vært borti en eller annen gang i løpet av skoleårene. Kine er akk så rosakledt, blond både i hår og sinn, fullstendig selvsentrert og territoriell til det ekstreme, noe Emilie som er ny i klassen får merke. Andre er svartkledt, dyster og nedtynget av verdens falskhet og hat til ham, og får pigger av tanken på matte (som er noe den vestlige verden har funnet på for å tjene mer penger). Victoria stakkars, får jeg vondt i hjertet av å se på - hun har vanskelig for å passe inn i klassen og gjør stadig forsøk på å være med blant de kule, men ender opp med å gjøre gruppearbeidet for de andre og se på at andre spiser opp hennes egen bursdagskake (ooouch!!). Blant lærerne er Wenche alltid en højdare å se på. Med nakkekrage etter en skade i 1982, konstant nedovervendt grimase og langt fremskreden matleihet til læreryrket klager hun sin vei gjennom skoledagene. De beste replikkene kommer gjerne fra henne, Kine og Andre. Men det er også fornøyelig å se på Marianne, den overforståelsesfulle nye læreren med store pedagogiske visjoner og sitt ikoniske "Silencium!!" ved begynnelsen av timen. Rektoren Åsa har et selvbilde på størrelse med det amerikanske kontinent, og skal revolusjonere skolen med slagordet "Change!!" og sitt nyskapende budsjett som i første omgang består i å innrede rektors kontor med designermøbler og Nico Widerberg-kunst. Hun er slitsom med all sin energi og høye latter, men det mest ubehagelige for meg som seer er hvordan hun herser med kontordamen Lisen. Sammen med andre lærere og elever utgjør disse karakterene et skoleunivers som både er høyst lattervekkende, lettere flaut og med små doser av tragedie. Og vi kjenner ikke bare igjen typene som presenteres, vi kjenner dem ofte igjen i oss selv. Lene har definitivt truffet spikeren på hodet i disse rollene, og hun har vel fortjent den ros og oppmerksomhet hun har fått i pressen og gjennom Facebook og Kines tulleblogg (som overraskende mange tar seriøst!).
Vel blåst Lene, vi venter spent på neste humorprosjekt!
I Kongsvik ungdomsskole møter vi 3 vidt forskjellige elever pluss 2 lærere og 1 rektor; typer de fleste har vært borti en eller annen gang i løpet av skoleårene. Kine er akk så rosakledt, blond både i hår og sinn, fullstendig selvsentrert og territoriell til det ekstreme, noe Emilie som er ny i klassen får merke. Andre er svartkledt, dyster og nedtynget av verdens falskhet og hat til ham, og får pigger av tanken på matte (som er noe den vestlige verden har funnet på for å tjene mer penger). Victoria stakkars, får jeg vondt i hjertet av å se på - hun har vanskelig for å passe inn i klassen og gjør stadig forsøk på å være med blant de kule, men ender opp med å gjøre gruppearbeidet for de andre og se på at andre spiser opp hennes egen bursdagskake (ooouch!!). Blant lærerne er Wenche alltid en højdare å se på. Med nakkekrage etter en skade i 1982, konstant nedovervendt grimase og langt fremskreden matleihet til læreryrket klager hun sin vei gjennom skoledagene. De beste replikkene kommer gjerne fra henne, Kine og Andre. Men det er også fornøyelig å se på Marianne, den overforståelsesfulle nye læreren med store pedagogiske visjoner og sitt ikoniske "Silencium!!" ved begynnelsen av timen. Rektoren Åsa har et selvbilde på størrelse med det amerikanske kontinent, og skal revolusjonere skolen med slagordet "Change!!" og sitt nyskapende budsjett som i første omgang består i å innrede rektors kontor med designermøbler og Nico Widerberg-kunst. Hun er slitsom med all sin energi og høye latter, men det mest ubehagelige for meg som seer er hvordan hun herser med kontordamen Lisen. Sammen med andre lærere og elever utgjør disse karakterene et skoleunivers som både er høyst lattervekkende, lettere flaut og med små doser av tragedie. Og vi kjenner ikke bare igjen typene som presenteres, vi kjenner dem ofte igjen i oss selv. Lene har definitivt truffet spikeren på hodet i disse rollene, og hun har vel fortjent den ros og oppmerksomhet hun har fått i pressen og gjennom Facebook og Kines tulleblogg (som overraskende mange tar seriøst!).
Vel blåst Lene, vi venter spent på neste humorprosjekt!
onsdag 16. mars 2011
Bakover i kortbunken
Filmanmeldelse: Trolljegeren
Endelig fikk jeg sett Trolljegeren, som fikk veldig positiv omtale da den kom ut i fjor høst. Den er laget som en liksom-dokumentar om en gruppe journaliststudenter som fatter interesse for den sære fyren Hans (spilt med humor og vidd av en skjeggprydet Otto Jespersen). Hans drar på "jakt" om nettene med en stor blitz og avfeier alle forsøk på kontakt. De følger etter ham og får snart uventet nærkontakt med skapninger som er langt mer skremmende enn trollene du grøsset av i barndommens folkeeventyr. CGI-effektene er fantastiske; særlig jotnen på slutten av filmen gir et svært realistisk inntrykk og scenen med dovregubbene i hulen er deilig klaustrofobisk. Samtidig er filmen utrolig morsom. Dialogen er ubetalelig, og den krydres med kommentarer om monstermaster og klimaendringer. Filmen leker seg med div. klisjeer om troll (bl.a. med et nikk til De tre bukkene Bruse), "avslører" dekkoperasjoner og statshemmeligheter og har fornøyelige gjesteopptredener fra bl.a. Robert Stoltenberg og Knut Nærum. Om jeg skulle klage på noe, måtte det være at den håndholdte kamera-stilen blir litt slitsom i lengden, og at filmen bruker litt tid på å komme til "godsakene" - d.v.s. trollene. Men den anbefales på det varmeste!
En hel helg med kortlaging
Abonner på:
Innlegg (Atom)