Fjellpåske med snømangel, sol og hissige små krabater

Gjetta sett fra Haukliseter, Høvringen



Finnes det noe vakrere enn denne utsikten? Selv med minimal snø nå i påsken er dette området fantastisk og vi vil alltid komme tilbake hit for en dose Rondane. Vi kunne med fordel ha tatt med sykler i stedet for ski, men pytt pytt. Det ble gjort et helhjertet forsøk på skitur den første dagen, men vi fant ut det var like greit å gå på beina. For barna var det midt i blinken, med all snøen som smeltet og lagde små bekker og vanndammer å utforske på veien. Sola varmet og humøret var på topp - den gode maten og hjemmekoselige stemningen er jo også noen av grunnene til å reise. Barna våre har offisielt fått en ny favoritt - nemlig spinatsuppe. Med krav om å ha spinatsuppe hver søndag heretter, får jeg bare gjøre mitt beste for å leve opp til kokken på Haukliseter!

På tur blant overmoden snø og lyng

På fjellet krydde det dessuten av lemen. Det er lemenår i år, og vi så disse små gnagerne nesten overalt vi gikk. Noen av dem kom ganske nærme og var ordentlig hissige! Dog er det en myte at lemen kan bli så sinte at de sprekker, men de kan faktisk bli så stresset at de får slag hvis man erter dem opp for mye. Lemen er en nøkkelart for økosystemet i fjellet, og er viktig føde for rovpattedyr (f.eks. fjellrev) og rovfugl, som får en oppblomstring i antall ved lemenår. Mye lemen gjør også at andre byttedyr som fjellrype og orrfugl får være mer i fred og i sin tur får flere unger.

Ellers syntes jeg denne historien var ganske fornøyelig, selv om det sikkert ikke var så gøy for lemenet det gikk ut over: http://www.bt.no/forbruker/dyr/Lemen-gikk-i-klisteret-2491088.html

You talkin´ to me??







God påske!

Her står huset på hodet i kveld, og det pakkes og ordnes til påskeferie. Noen har lurt på hvorfor vi drar på fjellet og oppsøker det lille av snø som er igjen, men det er nå sånn at påskeferie må ha et visst innslag av frisk tur, lukten av klistersmøring under skia, Kvikk-lunsj i sola på en rasteplass og velfortjent middag når kvelden kommer. Uansett skiføre, så blir det garantert mange stunder i solveggen hvis været blir som det er meldt.

Viser fram litt påskestemning fra heimen også, med håndlaget dekor laget av de små kunstnerne i huset, pluss en dekorert sjokoladeeske med påskemotiv jeg lagde i dag. Den er overrakt mine foreldre som en liten oppmerksomhet da vi ikke skal være sammen med dem i påsken i år. Har brukt en liten påskekylling fra Heartwarming Vintage, pyntet med sløyfebånd og stanset ut bokstavene med QK.

Ønsker dere som er innom bloggen en fin påske, med masse sol, avslapning, krim, påskegodt og alt som hører til!

1001 bøker du må lese før du dør

Spennende bøker, triste bøker, morsomme bøker, gripende bøker, livsglade bøker. Hva skulle man gjort uten dem? Helt fra jeg var liten har jeg vært en altetende bokorm. Jeg pleide å dra på biblioteket ca. annenhver uke og låne med meg 10-12 bøker i slengen. Noen av favorittene var Maria Gripe (Skyggen over steinbenken, Tordivelen flyr i skumringen), Roald Dahl (Charlie og sjokoladefabrikken, Georgs magiske medisin, Matilda, Heksene) og Michael Ende (Den uendelige historien, Momo - kampen om tiden). I tillegg leste mamma bl.a. Anne Cath. Vestly og Astrid Lindgren for oss. Aldri har jeg vært så på tuppa av spenning og skrekk som da Bosse fra Mio, min Mio i vanvare grep Ridder Katos kalde klo av jern. På ungdomsskolen var jeg som mange i klassen helt hekta på Sagaen om Isfolket av Margit Sandemo, og selv om jeg antagelig ser den gjennom noen rosenrøde briller nå, så synes jeg den var god til å være kiosklitteratur. Lars Saabye Christensen, Ingvar Ambjørnsen og Herbjørg Wassmo gjorde inntrykk på meg oppover i ungdomstida, og jeg elsket Isabel Allendes Åndenes hus og John Irvings bøker med Hotell New Hampshire og Siderhusreglene som høydepunktene.
Da jeg ble voksen ble det mer og mer krim på meg, bl.a. Gunnar Staalesen, Henning Mankell, Karin Fossum, Unni Lindell, Jo Nesbø og på engelsk Elizabeth George og Minette Walters. Så må vi ikke glemme min lefling med science fiction og fantasy; Ringenes herre og Hobbiten av J.R.R.Tolkien, Harry Potter av J.K. Rowling, The Hitch-hikers Guide to the Galaxy av Douglas Adams, Discworld-serien av Terry Pratchett, Sookie Stackhouse-serien av Charlaine Harris og nå i det siste The Dresden Files av Jim Butcher. Det siste året har The Island av Victoria Hislop vært et litterært høydepunkt, og på nattbordet mitt nå ligger Boktyven av Marcus Zusak, Drømmehjerte av Cecilia Samartin og Isprinsessen av Camilla Lackberg.

Så hva er egentlig poenget med dette innlegget? Jo, man blir ofte glad i enkelte forfattere og holder seg til dem, eller velger en viss type roman fordi man liker sjangeren. I hvert fall er det sånn med meg, kanskje mer og mer ettersom jeg blir eldre. Nå har jeg imidlertid blitt introdusert for en bok som heter "1001 bøker du må lese før du dør". Den er i samme serie som "1001 filmer du må se...", "1001 plater du må høre..." osv. Her får man en oversikt over de beste og viktigste bøkene fra hele verden opp gjennom tidene, fra 1001 natt fra år 750-800 til de nyeste romanene fra 2000-tallet. Den er tilpasset norske forhold, med 25 norske bøker inkludert 1800-tallets Hellemyrsfolket av Amalie Skram og Sult av Knut Hamsun, 1920-årenes Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset og vår tids Elling av Ingvar Ambjørnsen og Berlinerpoplene av Anne B. Ragde. For hver bok får man detaljer om utgivelsen, forfatteren og et kort resyme av handlingen. Da jeg bladde gjennom denne mursteinen av en bok oppdaget jeg at jeg hadde lest en del av dem (totalt 46), fant bøker jeg har hatt lyst til å lese men aldri fått tid til, bøker jeg aldri har hørt om men som hørtes interessante ut, klassikere jeg har begynt på men ikke hatt lyst eller ork til å fullføre (noen ganger er det bare sånn dessverre) og bøker jeg nok aldri kommer til å lese. Men leselysten ble vekket til de grader, og nå har jeg finkjemmet bokhyllene hjemme og borte for å finne de 1001-bøkene som vekket størst interesse. Jeg har lånt Farvel til våpnene av Ernest Hemingway, Spionen som kom inn fra kulden av John le Carre og et par andre fra 1001-listen. Jeg kommer nok ikke til å sette meg som mål å lese alle de 1001 bøkene, men det er veldig moro å oppdage romaner jeg aldri ville dumpet borti ellers og kunne krysse dem av på lista. Hurra for leselysten, forfatterkunsten og glemte skatter som blåses støv av!

Her er 1001-bøkene jeg har lest til nå:

1. Oliver Twist - Charles Dickens
2. Greven av Monte Christo - Alexandre Dumas
3. Jane Eyre - Charlotte Bronte
4. De elendige - Victor Hugo
5. Skatten på sjørøverøya - Robert Louis Stevenson
6. Alice i eventyrland - Lewis Carroll
7. Jorden rundt på 80 dager - Jules Verne
8. Sult - Knut Hamsun
9. Bildet av Dorian Grey - Oscar Wilde
10. The Hobbit - J.R.R. Tolkien
11. Den lille prinsen - Antoine de Saint-Exupery
12. Animal Farm - George Orwell
13. Casino Royale - Ian Fleming
14. Ringenes herre - J.R.R. Tolkien
15. A Town Like Alice - Nevile Shute
16. To Kill a Mockingbird - Harper Lee
17. Hundre års ensomhet - Gabriel Garcia Marquez
18. Garps bok - John Irving
19. The Hitchhikers Guide to the Galaxy - Douglas Adams
20. Åndenes hus - Isabel Allende
21. Purpurfargen - Alice Walker
22. Parfymen - Patrick Suskind
23. Siderhusreglene - John Irving
24. Elskede - Toni Morrison
25. En bønn for Owen Meany - John Irving
26. Bydelsbuddha - Hanif Kureishi
27. Frøken Smillas fornemmelse for snø - Peter Høeg
28. Kristin Lavransdatter - Sigrid Undset
29. Alberte og Jacob - Cora Sandel
30. Lille Lord Fauntleroy - Frances Hodgson Burnetts
31. Forføreren - Jan Kjærstad
32. Simon og eiketrærne - Marianne Fredriksson
33. Beatles - Lars Saabye Christensen
34. Elling - Ingvar Ambjørnsen
35. Naiv.Super - Erlend Loe
36. Berlinerpoplene - Anne B. Ragde
37. Trainspotting - Irvine Welsh
38. Sofies verden - Jostein Gaarder
39. Pippi Langstrømpe - Astrid Lindgren
40. Lasso rundt fru Luna - Agnar Mykle
41. Huset med den blinde glassveranda - Herbjørg Wassmo
42. Dinas bok - Herbjørg Wassmo
43. Fuglane - Tarjei Vesaas
44. Villmarken kaller - Jack London
45. Blind gudinne - Anne Holt
46. Evas øye - Karin Fossum

Vår i hagen

Snøklokker lyser opp blant visne planter

Påskeblomster i vårsol

Denne helga har det blitt mye utendørskos og svært lite kortlaging! Med bare ørlitegrann skitten snø i hagen, små spirer tittende opp fra jorda og 20 grader i sola på terrassen var det bare å omfavne våren og kaste vinterklærne (eller rettere sagt legge dem bort). Det er litt av hvert å rydde opp i i hagen etter høstens byggeprosjekt med ny terrasse og trapp, så hvis noen vil ha plank og avkapp, bare kom ;)
Syklene er børstet støv av, dekk pumpet opp og kjeder smurt, og på lørdag var Ylva og jeg på årets første sykkeltur. I fjor var turen til postkassa borti gata en ekspedisjon i seg selv, men nå sykler frøkna langt og får opp hastigheter en litt nervøs mamma ikke var helt klar for.

I Want To Ride My Bicycle

Lilla nostalgi

Det har ikke blitt så mye kortlaging denne uka, men i går kveld fikk jeg satt meg ned for å lage et bursdagskort i romantisk/nostalgisk stil. Jeg elsker lillatoner og bruker det ofte på kortene mine. Bildet av jenta er hentet fra et nydelig designerark av Gudrun Loennecken og papiret er fra Ladybug & Friends. Ellers er det brukt bånd, blomster fra Panduro og bling. Kjøpte meg forresten en superpraktisk scrapbookingveske på FotoKnudsen forleden. Den har akkurat så mye plass man trenger til å dra på kortlagingskvelder med venninner el.l., har mange praktiske lommer og er lett å ta med. Fikk den på salg til 100 kr. og er veldig fornøyd med dealen!

Til slutt et stemningsbilde fra hagen den dagen vinteren kom på uønsket besøk etter noen herlige vårlige dager med sol og varme, sykling i gata og solbriller på nesa.

Vinter vs. vår

Filmanmeldelse: Legenden om vaktuglene

Legenden om vaktuglene (Legend of the Guardians) er en sjelden skatt av en animasjonsfilm i storslagent eventyrformat. Filmen er basert på en populær bokserie av Kathryn Lasky og følger skjebnen til de to vidt forskjellige brødrene Søren og Kludd. Som unge ugler blir de kidnappet av den hjernevaskende sekten De rene, som prøver å gjøre dem til viljeløse slaver i gruvene sine. Søren greier å flykte sammen med en annen ugle, og de legger ut på en strabasiøs tur til det legendariske Treet i Ga´Hoole, der de heltemodige og kloke Vaktuglene holder til. Søren får opplæring av en gammel kriger som han bare trodde fantes i eventyrene faren pleide å fortelle. Broren Kludd blir værende hos De rene, stolt av å bli en de utvalgte til å utføre viktige oppgaver der, gir etter for "the dark side" og vender seg mot sin egen familie. Filmen ender med et episk slag mellom Vaktuglene og De rene, der Søren må finne mot og styrke til å slåss både mot broren sin og med lederne av De rene.

Uten å vite stort om filmen fra før, ble jeg sittende og måpe over hvor flott alt er gjort - fra måten de har fått uglene til å uttrykke et vidt spekter av følelser på og gjør dem til karakterer man bryr seg om (med god hjelp av mange kjente skuespillerstemmer) til de fantastiske miljøene de har skapt. Filmen minner visuelt og handlingsmessig både om Ringenes herre, Harry Potter, Narnia og Star Wars, og er mye mer enn en barnefilm (faktisk ville jeg ikke vist denne til barn under 9-10 år, den er ganske mørk). For større barn og voksne med barn inni seg er den derimot perfekt!